Sprukne speil

Foto: Anbjørg Eilertsen

Vi mennesker speiler oss i dem vi møter.

Ut fra uttrykket vi fremkaller, eller tror vi har fremkalt, i det andre menneskets øyne, mimikk og kroppsspråk, tilpasser vi våre forventninger til omgivelsene.

Denne justeringen skjer hele tiden, som en slags indeksregulering av vårt selvbilde.

Hva når vi møter en som har en ekstremt dårlig dag?

Kan vi forvente å speiles etter fortjeneste når vi møter dette mennesket som allerede hater verden fordi dagen har startet ekstremt dårlig?

Vi er alle sprukne og flekkete speil, men i jaget etter anerkjennelse, glemmer vi det så lett . . .

Du starter kanskje dagen full av forventning og håp . . .

Den første du møter, har nettopp kranglet med kjæresten og fått beskjed om at nå er det over og ut . . .

Du får et hatefullt blikk fra vedkommende og føler deg nesten så elendig som blikket indikerer . . .

Så møter du to som ser på deg og smiler mens de snakker sammen . . .

De har det "HELT SIKKERT" gøy på din bekostning . . .eller?

Kanskje nettopp disse to så deg som det vidunderlige mennesket du er, men de hadde det så travelt med å diskutere hva som skjedde på bussen at de ikke tar seg tid til å gi annen tilbakemelding enn to uskyldige smil.

Derfor: Alle vet at man ikke skal dømme andre på spinkelt grunnlag . . .men like viktig er det å ikke føle seg dømt før man er sikker på at så er tilfelle. . .